Som med alle metoder for å oppnå forandring, er det ikke alt som virker alltid… Slik er det også med ikke-volds metodene. Det er ikke alltid ikke-voldelige aksjoner oppnår målet, men det skjer langt oftere enn kritikerne hevder.

Ikke-voldelig kamp har en evne til å slå til ved maktens kjerne og irritere og terge undertrykking som rettferdiggjør seg selv. Dette skaper ofte en endring blant befolkningen og fører til at folket støtter bevegelsen som arbeider mot undertrykking og urettferdighet. Høres det enkelt ut? Det er muligens litt mer komplisert i praksis…

Ikke-voldelige metoder slår til ved maktens kjerne

En ikke-voldelig aksjon arbeider ofte for å endre eksisterende maktstrukturer. En regjerings politiske makt for eksempel, vil til enhver tid, til en viss grad, avhenge av samarbeid fra befolkningen. De som regjerer i ulike politiske systemer, er sjelden allmektig, men må ha støtte fra sin maktkilde, nemlig folket. Hvis folket vender seg mot myndighetene, da fratar de myndighetene retten til å styre og gjør det eksisterende styresettet umulig. Dette tapet av autoritet gjør at de styrendes makt går i oppløsning. I tilfeller hvor dette tapet er ekstremt, er hele overlevelsen av styresettet truet.

Ikke-voldelige aksjoner møter undertrykkelse

Når ikke-voldelige bevegelser eller aksjoner er en reel utfordring til makthaverne, vil de som regel reagere med å forsøke å undertrykke bevegelsen.   

Stilt ovenfor undertrykkelse, har ikke-voldelige organisasjoner kun en mulighet; for å overleve må bevegelsen bli ved sin kamp og nekte å gi seg. Uten å kunne møte undertrykkelse som en del av kampen, har ikke-voldsgrupper ingen mulighet til å seire.  

Å møte undertrykkelse med utholdenhet og mot betyr at ikke-voldelige aksjonister må være spesielt forberedte på sanksjoner uten å blunke. Ikke-voldelige aksjonister må være forberedt på å lide for sin sak. Noen hevder at dette betyr å lide spirituelt, mens andre mener at det er nok å være klar over at utholdenhet og stahet er viktig for å nå målet.  

Politisk Jiu-Jitsu

Politisk jiu-jitsu beskriver hvordan ikke-voldelige aksjoner forholder seg til voldelig undertrykkelse. Det å kombinere en ikke-voldelig disiplin med solidaritet og utholdenheter i en kamp, fører ofte til at de voldelige kreftene som forsøker å holde den ikke-voldelige aksjonen nede, blir belyst på en verst tenkelig måte. I neste omgang fører dette ofte til et maktskifte, hvor de som fører den ikke-voldelige kampen blir favorisert av folket.  

Jiu-Jitsu betyr en ”myk teknikk” – hvor myk betyr smidig, klok, slu, overraskende, fleksibel, skremmende, bindene og intelligent…

Smidig teknikk, klok teknikk, slu teknikk, overraskende teknikk, fleksibel teknikk, skremmende teknikk, bindene teknikk eller intelligent teknikk…

Forandring på ulike nivåer

Ikke-voldelige aksjoner eller bevegelser kan nå sine mål på ulike nivåer. Enten ved en fullstendig omvendelse av sin motstanders standpunkter, eller i en overenskommelse med sin motstander.   

Omvending

Den opprinnelige motstanderen har forandret mening og ønsker og innfri de forandringene som den ikke-voldelige bevegelsen har kjempet for.

Overenskommelse

Den opprinnelige motstanderen er fremdeles ikke enig med den ikke-voldelige bevegelsens mål og kunne tenke seg å fortsette kampen, men har bestemt seg for at det er viktig å innfri noe eller alle av bevegelsens krav. Kanskje ser ikke motstanderen kampen som så viktig for seg selv, og har funnet ut at han vil tape mer med å opprettholde motstand, framfor å innfri på visse punkter.  

Ikke-voldelig tvang

Motstanderen har ikke forandret mening og ønsker å fortsette kampen, men er forhindret fra å gjøre det, enten på grunn for få ressurser, eller på grunn av at han er blitt fratatt makt ved hjelp av ikke-voldelige virkemidler. Maktfrarøvelsen er enten gjort av den ikke-voldelige gruppen, av opposisjonen eller en ikke samarbeidsvillig gruppe blant hans egne, eller ved en kombinasjon av disse gruppene.

Oppløsning

Gjennom den ikke-voldelige kampen har motstanderens maktposisjon blitt forringet og gått i oppløsning. Ingen enhetlig instans gjenstår, heller ikke til å vedkjenne seg nederlaget.

Noen klassiske eksempler på ikke-voldelige bevegelser som har lykkes!

• INDIAS FRIGJØRINGSKAMP FRAM MOT 1947
• BORGERRETTSBEVEGELSEN I USA (1955-1968)
• “FOLKETS MAKT” PÅ FILIPPINENE (1986)

Det er nok å google disse begivenhetene for å lære mer om historiene bak ikke-voldsbevegelsen som et fenomen. Her finner du kanskje historier som mangler i våre vanlige historiebøker…