Klasevåpen  
 
 

Uskyldige mennesker drepes som følge av direkte treff fra klasevåpen. Samtidig er effekten av klasevåpen dødelig i flere tiår etter at en krig har tatt slutt. Dublin-konferansen har arbeidet fram et utkast til en konvensjon som forbyr alle klasevåpen med uakseptable humanitære skadevirkninger. Prosessen ble til på norsk initiativ og ble innledet i Oslo i februar 2007.

18. mai møttes representanter fra over 100 land i Dublin til avgjørende diskusjoner hvor målet var å bli enig om et internasjonalt forbud mot klasevåpen med uakseptable humanitære skadevirkninger. Norge har lenge kjempet for å få til et slikt forbud og de norske representantene i Dublin hadde store forventninger til forhandlingene som varte i nesten to uker…

Resultater
Kampen mot klasevåpen skjøt for alvor fart i februar i fjor. Da forpliktet 46 land seg til å være med på å forhandle fram et forbud innen utgangen av 2008. Dette ble kalt Oslo-erklæringen. Siden i fjor har flere land sluttet seg til arbeidet, men fremdeles står viktig land som USA, Russland, Kina Israel, India, Pakistan og Brasil utenfor… Dette anses for å være en stor svakhet ved avtalen.

Håpet er allikevel at avtalen blir retningsgivende også for de landene som ikke har deltatt. Ottawa-traktaten fra 1997, som forbyr bruk av landminer, har hatt en slik effekt. USA nektet å undertegne også denne traktaten, men har ikke brukt landminer siden den trådte i kraft.

I motsetning til land som nekter å delta fremheves Belgia.

Som det første landet i verden vedtok Belgia allerede i 2006 et forbud mot klasevåpen.

Dublin-konferansen har diskutert mange vanskelig temaer. Spesielt vanskelig har det vært å bli enig om hva som skal defineres som klasevåpen og hva som ikke er det. Land som er produsenter av ulike typer våpen har forsøkt å få sine produkter til å falle utenfor definisjonen.

Et annet vanskelig spørsmål har vært hvordan man skal forholde seg til hverandre i internasjonale militære operasjoner, hvor man plutselig samarbeider med land som ikke har forbudt klasevåpen.

Gleden var stor på den internasjonale konferansen når man innså at man kom til å komme til en enighet. Gjennombruddet kom så ut til å komme som et resultat av at Statsminister Gordon Brown trosset sine militære ledere og lovet å fjerne og destruere alle klasevåpnene fra britiske arsenaler.

Norge har to typer klasevåpen, som begge ligger an til å bli omfattet av forbudet, noe som regjeringen støtter fult opp om. Norge er klar til å destruere sine beholdninger av denne typen ammunisjon så fort som praktisk mulig.

Den internasjonale konvensjonen som etter planen skal signeres i Oslo i desember i år, betyr at alle typer klaseammunisjon som noen gang har vært brukt, nå vil bli forbudt.

Hva er klaseammunisjon, klasebomber og klasevåpen?
Det er vanskelig å skille mellom hva som er klasevåpen og hva som er for eksempel en landmine fordi klasevåpen finnes i så mange ulike former.

MEN, i motsetning til landminer slippes klasevåpen fra luften eller skytes ut som raketter. Et fellestrekk ved våpnene er at de består av et stort antall mindre sprengladninger – klaseammunisjon – som er plassert inne i en beholder. Disse gjemte bombene aktiveres og spres idet beholderen åpner seg rett før den når bakken. Bombene kan brukes både mot kjøretøy og mot mennesker. Hver bombe har en radius på opptil 10 meter og har en delvis antenne effekt.

Den usynlige krigen
Klasebomber er vanskelig å målrette, de har en høy feilrate og rammer ofte sivile. I tillegg er det et problem at bombene inni beholderen ikke går av med en gang, men kan bli liggende på bakken. Her eksploderer de når noe kommer nær dem og det kan skje lenge etter at en krig er over. Sammen med landminer, som også ligger under bakken og venter på å bli tråkket på, utfører klasevåpen en usynlig krig mot sivilbefolkningen i land som har blitt utsatt for disse våpnene i krigstid…  

Klasebomber ble brukt under krigene i Laos, Kambodsja og Vietnam og dreper fortsatt sivile 33 år senere. NATO spredte store mengder klasebomber i Serbia og Kosovo under bombekrigen i 1999. De drepte knapt en eneste serbisk soldat, men de dreper fortsatt sivile og er et betydelig hinder for gjenoppbyggingen.

I Irak og Afghanistan, når krigene en gang tar slutt, vil det ta mange tiår å få fjernet bombene som fortsatt blir spredt blant sivilbefolkningen. Viktig i traktaten fra Dublin er avsnittet om internasjonal hjelp til opprydding. Det tar noen sekunder å gjøre et stort område utilgjengelig med klasevåpen. Å fjerne dem igjen er et uhyre langsomt, meget krevende og hele tiden livsfarlig arbeid. Det er ikke få mineryddere som er blitt drept eller lemlestet for livet under utføring av denne helt nødvendige oppgaven.

29 land rammet
29 land og områder er rammet av klaseammunisjon. Disse er: Afghanistan, Albania, Angola, Bosnia og Herzegovina, Kambodsja, Tsjad, Tsjetsjenia, Kroatia, DR Kongo, Eritrea, Etiopia, Falklandsøyene, Irak, Israel, Kosovo, Kuwait, Laos, Libanon, Montenegro, Nagorno-Karabakh, Saudi-Arabia, Serbia, Sierra Leone, Sudan, Syria, Tatsjikistan, Uganda, Vietnam, og Vest-Sahara.

For mer informasjon om klasevåpen og landminer – besøk Norsk Folkehjelp

 

 
 
 
2006-2010 © ACTIVE FOR PEACE
BESØKSADR: Fredshuset, Kranvn 4B, POSTADR: Postboks 19, N-4951 RISØR, TEL: 37 15 39 00 MOB: 95 23 81 99 FAX: 37 15 43 58