De olympiske leker  
 
 

De olympiske leker

Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia, i Hellas.

Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer går tilbake til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre.

De olympiske lekene var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, spesielt Zevs. Første dag av lekene var det derfor en stor fest til ære for Zevs og kona hans Hera. De tente ild på et alter, og deltakerne ofret til gudene.

I starten var det kun frie greske borgere (menn) som kunne delta, kvinner fikk ikke engang være tilskuere. Senere ble det åpnet for at grekere som bodde i koloniene kunne delta, samt romere. Utøverne stilte nakne. Vinnerne ble helter og forbilder for folket.

Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som «olympiader».

I starten konkurrerte de i kappløp, over en stadion lengde, som var 192 meter. Senere utvidet de til også å løpe 2 lengder, med vending midtveis, og etter hvert opptil 24 lengder («stadioner»).
Deres femkamp bestod av sprintløp (en lengde), diskos, spydkast, lengdehopp og bryting. Den tids bryting ble avgjort på fallseier, men de hadde også en variant som het pankration, der alt var lov unntatt å bite, knekke fingrene til motstanderen eller å dra ut øynene. I likhet med boksing fortsatte de til en av utøverne ikke kunne fortsette. Det var mange som ble hardt skadd, og noen døde også av skadene. Lengdehopp ble utført med spesielt formede steiner som lodd i hendene, fra stillestående. Spydet ble kastet med en slynge, ikke slik som i dag.

Andre øvelser de hadde i antikken var boksing, langdistanseløp (4800 m), ridning, og kappkjøring med hest og vogn. De konkurrerte også i roping, musikk og løping med fullt krigsutstyr.

I de antikke lekene var det slett ikke viktigst å delta. Det eneste som talte var seier. Dersom du ikke vant, tapte du, og de som tapte ble utsatt for spott og spe. Tjuvstarter og ulovligheter ble straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene. Fra det fjerde århundre f.Kr. ble juksemakere også bøtelagt, og pengene ble brukt til å reise statuer av Zevs.

Femte dagen av lekene var det premieutdeling og avslutningsfest.

Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. etterhvert som kristendommen vant grunn i Romerriket. De ble arrangert siste gang 393 e.Kr., da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius (kom til makten i år 381) på grunn av deres hedenske karakter.

Pierre de Coubertin

Coubertin regnes som det moderne OLs far, han var skuffet over fransk nederlag i Den fransk-preussiske krig og tilskrev det dårlig fysisk fostring. Han ønsket å gjøre noe med dette, og håpet også på at arrangering av et internasjonalt OL ville oppmuntre til fred - ungdommen burde heller kjempe i sport enn i krig.

 

Pierre de Coubertin. Pierre Frédy, Baron de Coubertin ble født i Paris i 1863. Han kom fra en velstående, aristokratisk famile og vokste opp i en samtid preget av politisk og sosial uro.

Frankrike tapte den tysk-franske krig 1870-71, og nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne.

Han ble fascinert av problemene ved utdanning allerede som ung mann. Under et opphold i England kom han til den slutning at han ville endre det franske utdanningssystemet. Han hentet idealer fra de engelske kostskolene hvor sport stod sentralt, og idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i moralsk oppdragelse. Han var enig med Montaigne i at "for å styrke hjernen, må man først styrke musklene". Coubertin var selv en aktiv sportsmann og praktiserte boksing, fekting, ridning og roing!

Utgravningene av det gamle anlegget i Olympia i 1875 - 1881 utført av tyske arkeologer vakte Coubertins interesse. Han hadde studert gresk litteratur og ble fascinert av de olympiske leker. Han begynte å leke med tanken om at Frankrike burte klare å blåse liv igjen i de olympiske leker. Idéen ble først fremlagt offentlig i et møte i det franske idrettsforbund høsten 1892.

23. juni 1894 ble fremstående idrettspersoner sammenkalt til Paris for å drøfte saken. 79 representanter fra 12 nasjoner deltok og vedtak ble gjort om å gjenoppta de olympiske leker. Denne dato er derfor blitt sett på som stiftelsesdatoen for Comité International Olympique eller Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Den første president i IOC var greske Demetrius Vikelas fra Hellas. I 1894 overtok Pierre de Coubertin presidentrollen og ledet IOC i 29 år frem til kongressen i Praha i 1925. Da ble han utnevnt til ærespresident i IOC på livstid, som den eneste i historien.

Statue av Coubertin i Lausanne Coubertin trakk seg tilbake fra IOC i 1925 for å hengi seg til sitt pedagogiske arbeid som han kalte sin "uferdige symfoni". I en alder av 69 år publiserte han i 1931 sine "Olympiske Memoarer" hvor han understreket den intellektuelle og filosofiske siden av sitt foretagende.

Pierre Frédy, baron de Coubertin døde plutselig av et hjerteinfarkt 2 september 1937 i en park i Geneve. Han ble begravet i Lausanne, men etter hans eget ønske ble hjertet hans skåret ut og ført til Olympia. Der ble det støpt inn i en minnebauta. I tråd med dette er det Lausanne som forvalter organisasjonen IOC og pengestrømmen, mens det er Olympia som tar hånd om den ideologiske arven. i og med Det internasjonale olympiske akademi.

Coubertin bygget sin ide om å ta opp igjen de olympiske leker rundt idealene om å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet. Han ønsket at lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. Han innførte med dette en ideologi, eller livsfilosofi som han fått navnet olympismen. Coubertins mente at det viktigste var ikke å vinne, men å delta og gjøre en god innsats. I starten var det kun tillatt for amatører å delta.

Olympismen er en livsfilosofi som forsterker og kombinerer kvalitetene i kropp, vilje og sjel til et balansert hele. Ved å blande sport med kultur og utdanning søker olympismen å skape en livsform som er basert på gleden i anstrengelsen , dannelsesverdien i det gode eksempel og respekt for universelle, fundamentale etiske prinsipper

Olympismens mål er at idretten overalt skal tjene den harmoniske utviklingen av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta menneskelig verdighet.

Olympismens mål er å bidra til å bygge en fredelig og bedre verden gjennom å utdanne ungdom gjennom idrett som praktiseres uten diskriminering av noe slag, og i den olympiske ånd som krever gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play.
(Fra Det Olympiske Charter), regelboken til Den internasjonale olympiske komité (IOC).

I 1894 lyktes han i å stifte Den internasjonale olympiske komité, og i 1896 ble de første moderne internasjonale olympiske leker avholdt i Athen.

De olympiske leker vokste til å bli verdens mest betydningsfulle sportsarrangement. Coubertin skapte selv øvelsen moderne femkamp til OL 1912, og gikk av som president etter vellykkede leker i Paris i 1924.

Pierre de Coubertin medaljen, som også blir kalt the True Spirit of Sportsmanship medal er en utmerkelse gitt av IOK til de utøverne som viser god sportsånd under de Olympiske leker. Medaljen er av mange ansett som den høyeste utmerkelsen en olympisk utøver kan motta, så vel høyere enn OL-gull. IOK anser medaljen som sin høyeste utmerkelse.

Olympiske sommerleker har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1896, bortsett fra under 1. verdenskrig i 1916 og 2. verdenskrig i 1940 og 1944. Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i 1924.

OL ringeneDe olympiske ringer
De fem ringer fant Pierre de Coubertin innhugget på en steinhelle i Delfi. Disse ga ham inspirasjon til å tegne OL-flagget i 1914. Ringene er i dag av verdens best kjente symboler. Coubertin bestemte at ringene skulle symbolisere de fem verdensdeler lenket sammen. Ringen er også evighetssymbolet.


OL flagget
OL-flagget
Det hvite silkeflagget med de fem ringene, ble heist for første gang på det olympiske stadion i Antwerpen i 1920. Coubertin forklarte meningen bak flagget slik: "Det olympiske flagg (...) har en hvit bakgrunn, med fem ringer, flettet i hverandre, i midten: blå, gul, sort, grønn og rød.(...) Disse ringene er symbolske; de representerer verdens fem kontinenter, forent i og med Olympismen, og de seks fargene er på alle nåværende nasjoners flagg, uten unntak" (1931)

Tanken var at flagget skulle benyttes i Berlin i 1916, men på grunn av 1. verdenskrig måtte man vente til 1920 og lekene i Antwerpen før flagget kunne heises for første gang.

Flagget blir båret inn på stadion under åpningsseremonien for de olympiske leker. Vel fremme blir flagget heist og skal vaie over stadion under hele arrangementet. Når flagget senkes under avslutningsseremonien signaliserer det avslutningen på lekene.


Fra seremonien 24. Mars 2008 i Olympia.  Foto www.olympics.org.uk Ild og fakkelstaffett
I likhet med i dag, tente de olympisk ild også i det antikke Hellas. Ilden representerte kontakt med gudene. Ifølge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene, for at de skulle greie å utvikle et kulturliv. Zevs ble sint da han fant ut dette, og straffet Promethevs, ved å lenke ham til en klippe, der en ørn hakket i leveren hans, og han sendte Pandora til menneskene.

OL-ilden ble første gang innført i de moderne lekene i 1928 (Amsterdam). Første vinter-OL som hadde ild, var i 1936 (Garmisch-Partenkirchen).

Fakkelstafetten ble innført i sommer-OL i Berlin i 1936. Ilden ble da tent i Olympia, og en stafett med over 3.000 løpere brakte den til Berlin. Første vinter-OL med fakkelstafett var i Oslo i 1952, da ble ilden tent i Morgedal, skisportens vugge.

Når ilden tennes i Olympia, tennes den av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.

For sommer ol 2008 er slagordet for ilden: Light the passion, share the dream.

OL og fredsduenFredsduen
Tradisjonen med våpenhvile eller "ekecheiria" ble etablert allerede i det gamle Hellas i det 9. århundre f. Kr.

Kongene Ifitos av Elis, Lykurgos av Sparta og Kleostenes av Pisa undertegnet en hellig våpenhvile for områdene rundt Olympia og Elis i 884 f. Kr.

Avtalen ble risset inn på Ifitos' diskos. Under våpenhvilen la de krigerske småstatene i Hellas ned våpnene slik at atleter og tilskuere kunne reise trygt til og fra de olympiske leker. Et år i forkant av lekene reiste tre utsendte fra Elis rundt i Hellas og bekjentgjorde våpenhvilen.

IOC ønsket å gjenskape den gamle idéen om våpenhvile. IOC vil på denne måten bidra til fredelige og diplomatiske løsninger på ulike konflikter rundt omkring i verden.

Fredsduen med OL-flammen i bakgrunnen, symboliserer våpenhvilen. I en verden preget av krig og uroligheter, representerer fredsduen et av IOCs idealer; å bygge en fredeligere og bedre verden gjennom sport og olympiske idealer.

Fredsduene ble sluppet første gang under åpningsseremonien i Antwerpen i 1920.

Diskoskasteren
Diskoskasteren (Myron, ca 450 f. Kr)
En av billedhuggernes store mestere var grekeren MYRON hvis verker dateres til 470 - 450 f. Kr.  Diskoskasteren ble opprinnelig laget i bronse, men er gått tapt. Det er mulig at denne ble laget etter tre olympiske seiere.

Kopier ble laget i marmor, og flere av disse eksisterer fremdeles.

Tanken om harmoni var sentral i grekernes kroppssyn. For å være en del av en harmonisk verden, måtte mennesket være preget av harmoni. Mennesket burde utvikle alle sider av seg selv, både det fysiske og det intellektuelle

De stedene der grekerne dyrket vitenskap og filosofi, var samtidig arenaer for idrett.

Skulpturen er et eksempel på dyrkingen av det aktive, handlende menneske som stadig søker mot det perfekte. I idretten så grekerne mennesket på det vakreste. Den individuelle presentasjonen stod i sentrum.

Den olympiske ed er et sentralt symbol, og et fast rituale ved åpningsseremonien ved alle olympiske leker. Eden legges på vegne av alle deltakende utøvere av en utvalgt idrettsutøver fra arrangørlandet, og på vegne av dommere og funksjonærer av en valgt dommer, også fra arrangørlandet.

Utøvereden
Utøvereden blir holdt av en utøver fra arrangørlandet, mens et hjørne av det olympiske flagget holdes. Eden holdes vanligvis på engelsk, men under sommer-OL 2004 i Athen ble den holdt på gresk.

Eden som ble framført for første gang i 1920 lød slik:
”We swear. We will take part in the Olympic Games in a spirit of chivalry, for the honor of our country and for the glory of sport.”
”Vi sverger. Vi vil delta i de olympiske leker med verdighet, til ære for våre land og til heder for sporten.”

Ordet ”sverger” og ”land” ble byttet ut med ”lover” og ”team”.
Til sommer OL i 2000 ble en del om doping tatt med i eden.

”In the name of all the competitors I promise that we shall take part in these Olympic Games, respecting and abiding by the rules which govern them, committing ourselves to a sport without doping and without drugs, in the true spirit of sportsmanship, for the glory of sport and the honour of our teams”

”På vegne av alle deltakere lover jeg at vi vil delta i disse olympiske lekene med respekt og lydighet for lekenes regler, forpliktet til en idrett uten doping og dopingmidler, i god sportsånd, til ære for sporten og til heder for våre lag.”

I vinter OL 1952 (Oslo) var det Torbjørn Falkanger og i vinter OL i 2004 (Lillehammer) var det Vegard Ullvang som sa eden.

Dommereden
Den første dommereden ble avlagt i vinter OL Sapporo 1972 og lyder slik:
”In the name of all the judges and officials, I promise that we shall officiate in these Olympic Games with complete impartiality, respecting and abiding by the rules which govern them in the true spirit of sportsmanship.”
”På vegne av alle dommere og funksjonærer lover jeg at vi vil lede disse olympiske lekene med fullstendig upartiskhet, med respekt og lydighet for lekenes regler i god sportsånd.”

Kari Karing var den som avla eden for dommerne i Lillehammer OL 1994.

I 1896 skrev Cortis Palamas en olympisk hymne som ble tonesatt av Spirou Samara og spilt under åpningsseremonien i Athen. Senere har man laget spesialkomonerte hymner, men etter 1960 er Samara og Palamas' verk blitt den offisielle hymnen som alle OL-arrangører må bruke.

Den olympiske hymne ble oversatt til nynorsk av Halldis Moren Vesaas til lekene i Lillehammer 1994.

Det var Sissel Kyrkjebø som sang OL-hymnen under åpningsseremonien.

Ærverdige antikkens ånd
olympiske skapar,
du som vernar desse leikane,
stig ned til oss og vis deg.

Ja, sprei ditt gylne lys ikring
vår jord og over din himmel,
og ta imot vår helsing
til ære for deg.

Lat ditt lys få fløyme rikt
ned over fjell og dalar.
Velsign dei stolte leikar,
fyll dei med kraft og sjel.

Lat laurbærkransen med dei
vakre blad
få krone sigerherrens hovud.

Ja, lat den beste vinne
og kron hans kropp og sinn.
Velsign oss her i dag,
du ånd, vår store far.

I fakkelens lys på fjellets topp
reiser vi eit tempel i antikkens ånd.

Til dette tempel strøymer inn
folk frå heile vår jord,
til dette tempel som er vigd til deg,
ærverdige ånd og skapar.
:/:Hit kjem alle verdas folkeslag
i dag:/:
for å ære deg , antikkens ånd.

Heile vår jord - heile vår jord
vil helse deg, ærverdige,
heile vår jord.

YouTube opptak fra Åpningsseremonien hvor Sissel Kyrkjebø synger OL hymnen.

Bakgrunn
Den olympiske ideologi bygger på at mennesker med ulik bakgrunn skal møtes til fredelig kappestrid. Videre har den et mål om at idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. Dette skal gjøres gjennom utdanning av ungdom gjennom idrett som praktiseres uten noen form for diskriminering, og gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play. Dette blir gjerne beskrevet som idrettslige konkurranser i den olympiske ånd.

I dette lå et ønske om å holde den olympiske ånd politisk uavhengig og atskilt fra politiske konflikter og uenigheter. Listen under viser at dette ikke har vært lett å oppnå, og jevnlig har internasjonale konflikter fått influere i lekene. Ettersom lekenes størrelse og popularitet vokste, og de olympiske leker ble regnet som det ultimate mesterskap i mange idretter, ble det fristende for arrangører å bruke disse for å profilere eget lands natur, kultur og følgelig politikk.

Historisk har idrettslige prestasjoner blitt knyttet til nasjonalpolitisk bygging, og dermed er det største arrangementet utsatt for ulike politiske markeringer av landets politiske motstandere. IOK har blitt kritisert for å ha tillatt en voldsom kommersialisering av lekene, og det har vært avslørt korrupsjon i forbindelse med søknadsprosesser. IOKs historie og håndtering av de politiske markeringer i forbindelse med lekene har åpnet for flere angrep på IOKs integritet.

Liste over politiske hendelser

1908 Sommer-OL 1908 i London ble utsatt for tidenes første OL-boikott, da irske utøvere protesterte mot at Storbritannia ikke ville gi Irland uavhengighet, og nektet å stille under britisk flagg.

1932 Sommer-OL 1932 i Los Angeles ble utsatt for en politisk handling fra seierspallen, da en italiensk OL-vinner viste en fascistisk hilsen under premieutdelingen.

1936 Sommer-OL 1936 i Berlin er kanskje OL-historiens mest kontroversielle leker. Adolf Hitler brukte lekene til propaganda for det nye Tyskland og hans nazistiske ideologi.

1952 Sommer-OL 1952 i Helsinki ble påvirket av den kalde krigen ved at de sovjetiske utøverne bodde på russisk side av grensen og reise til og fra konkurranser og øvelser.

1956 Sommer-OL 1956 i Melbourne hadde flere boikotter. Egypt, Irak og Libanon boikottet i protest mot Storbritannia, Frankrike og Israels invasjonen av Suez i Egypt.[1] Nederland, Spania og Sveits boikottet i protest mot Sovietunionens invasjon av Budapest i Ungarn.

1964 Sommer-OL 1964 i Tokyo ble boikottet av Nord-Korea og Indonesia. For første gang ble en nasjon utstengt, da Sør-Afrika som en del av den internasjonale fordømmingen av apartheid var utstengt fra all internasjonal idrett.

1968 Sommer-OL 1968 i Mexico by. Studenter i Mexico by protesterte mot det autoritære regimet i Mexico i forkant av OL. Den meksikanske regjeringen svarte med vold, og 2. oktober, ti dager før lekenes start, skjedde Tlatelolcomassakren, der mer enn to hundre demonstrerende studenter ble skutt av regjeringsstyrker.

Amerikanerne Tommie Smith og John Carlos, gull- og bronsemedaljører på 200 meter, viste black power-hilsen under flaggheisingen under medaljeseremonien. De hevet hver sin knyttet neve kledd i en svart hanske. De to utøverne ble utvist fra lekene, og sendt hjem. I ettertid er dette ansett som en sentral markering av den amerikanske borgerrettsbevegelsen.

1972 Sommer-OL 1972 i München i daværende Vest-Tyskland. Elleve israelske utøvere ble kidnappet og senere drept av palestinske terrorister. Terroristene krevde løslatelse av 234 palestinere. Se Münchenmassakren.

1976 Sommer-OL 1976 i Montreal ble rammet av flere boikotter. Boikottene ble gjennomført av 26 afrikanske land fordi New Zealands rugbylag hadde trosset de internasjonale sanksjonene mot apartheid, og spilt mot Sør-Afrika. Taiwan fikk ikke delta fordi vertsnasjonen Canada ikke ville anerkjenne øya som Republikken Kina.

1980 Sommer-OL 1980 i Moskva ble rammet av tidenes største OL-boikott, da USA og 61 andre land uteble i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Norge støttet boikotten.

1984 Sommer-OL 1984 i Los Angeles ble som svar på boikotten i 1980, boikottet av Sovjetunionen, Øst-Tyskland, Cuba og 14 andre hovedsakelig Østeuropeiske land. Dette var første gang siden 1932 at Kina deltok.

1988 Sommer-OL 1988 i Seoul ble også rammet av en boikott, men Nord-Korea fikk bare støtte fra Etiopia og Cuba, og effekten av boikotten ble minimal, og knapt nevnt i media.

1996 Sommer-OL 1996 i Atlanta ble rammet av Centennial Olympic Park bomben, en spikerbombe plassert i OL-byen. Bomben drepte to, og skadet 111 personer. President Bill Clinton kalte hendelsen for en «ondsinnet terrorhandling».

2008 Sommer-OL 2008 i Beijing blir av Norge og en rekke andre land brukt til å legge press på kinesiske myndigheter. Rundt 140 mennesker har mistet livet etter en rekke demonstrasjoner som har pågikk fra den 10. mars i Tibet og andre provinser. Fakkelstafetten til sommer-OL 2008 går gjennom Tibet. Opptøyene i Tibet 2008 er de hardeste siden 1959. Demonstranter forsøkte å avbryte seremonien som ble holdt den 24. mars 2008 da ilden skulle tennes i Olympia (Hellas) med budskapet: «Boikott landet som tramper på menneskerettighetene». Amnesty International har laget en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008. Fakkelstafetten ble videre rammet av større og mindre demonstrasjoner på Olympia, i London, Paris, San Francisco, Buenos Aires, New Delhi, Jakarta, Canberra, Nagano og Seoul. Kinesiske myndigheter forsøkte å ignorere urolighetene inntil den 4. mai 2008, da de lovet å innlede samtaler med Dalai Lama.

Pierre Coubertin, grunnlegger av dagens OL ønsket at lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet.

Tanken om harmoni var sentral i grekernes kroppssyn. For å være en del av en harmonisk verden, måtte mennesket være preget av harmoni. Mennesket burde utvikle alle sider av seg selv, både det fysiske og det intellektuelle

Første vinter-OL med fakkelstafett var i Oslo i 1952, da ble ilden tent i Morgedal, skisportens vugge.

Kilder:
http://www.ol.museum.no
www.en.wikipedia.org
www.no.wikipedia.org
www.olypics.org
http://en.beijing2008.cn/
http://www.youtube.com
+ ”googling” på Olympic games

 
 
2006-2010 © ACTIVE FOR PEACE
BESØKSADR: Fredshuset, Kranvn 4B, POSTADR: Postboks 19, N-4951 RISØR, TEL: 37 15 39 00 MOB: 95 23 81 99 FAX: 37 15 43 58